Fra matrester til frodig hage – slik lykkes du med kompostering
Tenk at potetskrell, kaffegrut og løvet du raker sammen om høsten kan bli til noe verdifullt. Med kompostering gir du mat- og hageavfallet nytt liv – og får et jordforbedringsmiddel som kommer blomster, busker og kjøkkenhagen til gode.
Naturens eget kretsløp
I naturen blir blader og planterester gradvis brutt ned og ført tilbake til jorda. Når du komposterer, legger du til rette for den samme prosessen hjemme eller på hytta. Resultatet er kompost som tilfører organisk materiale, forbedrer jordstrukturen og bidrar med næring. Det som tidligere var avfall, blir en ressurs du kan bruke på egen tomt.
Hagekompost eller varmkompost – hva passer for deg?
Har du først og fremst løv, gress og planterester, er en hagekompost et fint sted å begynne. Vil du også kompostere matavfall, er en isolert varmkompostbeholder en aktuell løsning.
Hagekompost kan etableres i en enkel binge eller haug. Her brytes plantematerialet ned i sitt eget tempo, og aktiviteten avtar når temperaturen synker. Bland gjerne mykt, grønt materiale med tørrere og grovere hageavfall, slik at komposten får luft.
Varmkompostering gir mulighet til å kompostere både matrester og hageavfall. Mikroorganismene utvikler varme når de bryter ned avfallet, og en isolert beholder bidrar til å holde på denne varmen. Det gir bedre forhold for nedbrytning også i kjøligere perioder. Beholderen må være egnet for matavfall.
Kompostering gjennom årstidene
Våren og sommeren byr gjerne på både høyere temperaturer og rikelig med materiale. Om høsten kan løv og oppdelte planterester komme til nytte i hagekomposten.
Vil du kompostere matavfall gjennom vinteren, er god isolasjon en fordel. Men isolasjonen lager ikke varme selv – den holder på varmen fra nedbrytningen. Jevnlig påfyll, luft og riktig fuktighet er derfor viktig.
Det samme gjelder på hytta. Står den ubrukt i lengre perioder, kan aktiviteten i komposten avta. Det betyr ikke at komposten er ødelagt, men at prosessen trenger mer tid. Selv om komposten fryser, kan nedbrytningen komme i gang igjen når forholdene blir bedre.
Slik kommer du i gang
Finn en praktisk plass. Velg et stødig og gjerne skjermet sted som er lett å komme til. Komposteringen blir enklere når turen fra kjøkkenet er kort – også i regnvær og på kalde dager. Følg beholderens anvisning for plassering og underlag.
Ha strø tilgjengelig. Ved kompostering av matavfall bør du blande inn tørt kompoststrø ved påfyll. Det absorberer fuktighet og bidrar til en luftig masse. Del opp store biter. Små biter brytes lettere ned. Oppdelte planterester og matrester er derfor et bedre utgangspunkt enn store, kompakte klumper.
Fyll på jevnlig og bland. Varmkomposten har godt av regelmessig påfyll. Luft massen med et rørespyd eller annet egnet redskap, og følg med på om den virker for våt eller tørr.
Hva kan du kompostere?
Fra hagen kan du bruke løv, gressavklipp, visne blomster, planterester og småkvister. Bland materialene, og unngå tykke, sammenpressede lag med bare gress.
I en egnet beholder for matavfall kan du også kompostere:
- Frukt- og grønnsaksrester.
- Kaffegrut, kaffefiltre og løse teblader.
- Brød, ris, pasta og andre matrester.
- Mindre mengder kjøtt, fisk og meieriprodukter.
- Knuste eggeskall, som bruker lengre tid på å brytes ned.
Bland matrestene inn i komposten og dekk dem til. Unngå å helle i store mengder væske, olje eller fett.
Etterkompostering av avfall fra biodo
Har du et biologisk toalett på hytta, kan avfallet etter oppholdstiden i toalettet blandes med hageavfall og kompoststrø for videre kompostering. Dette gir massen tid til å brytes ned og modne til et nyttig jordforbedringsmiddel. Bruk en egnet kompostbeholder med lokk, sørg for god lufttilgang og unngå avrenning til omgivelsene.
Det er anbefalt at toalettavfallet får kompostere separat i minst 12 måneder etter siste tilførsel av ferskt toalettavfall, før det blandes med øvrig kompost for videre modning. Perioden bør omfatte en hel sommersesong med aktiv nedbrytning.
Kan komposteres fra kjøkkenet:
- Meieriprodukter
- Kjøtt-, fiske- og sjømatrester
- Egg og eggeskall
- Grønnsaks- og fruktrester
- Avskårne blomster og potteplanter
- Eggkartonger og papirhåndklær
- Kaffegrut, filterposer og teblader
Kan komposteres fra hagen:
- Ugress, gressavklipp
- Blader og nåler
- Nedfallsfrukt
- Avskårne plantedeler
Kan ikke komposteres:
- Plast, metall, glass, gummi og tekstiler
- Kjemikalier og annet miljøfarlig avfall
- Sigarettstumper
- Kalk og treaske
- Ekskrementer fra hunder/katter, fugler og gnagere
- Plantedeler som er sykdomsbefengt.
- Plantedeler som har vært behandlet med ugressmiddel
- Ugress hvis frø eller røtter overlever komposten
Gi komposten tid til å bli moden
Kompostering følger ikke en helt fast kalender. Tiden avhenger av hva du legger i, temperaturen, fuktigheten og hvordan komposten følges opp. Materiale som tas ut av en varmkompostbeholder, trenger vanligvis ettermodning før det blandes i jorda. Sett derfor gjerne av en egen binge eller plass til dette. Ettermodningen kan ta flere måneder.
Moden kompost er mørk og smuldrete og lukter jord. Bland den inn i eksisterende jord i bed og rundt busker og trær. Da får hagen glede av det du tidligere kastet.
Små justeringer gjør stor forskjell
Du trenger ikke få alt perfekt fra første dag. Komposten gir ofte tydelige signaler om hva den trenger:
- Våt og illeluktende? Tilsett tørt strø og luft massen.
- Tørr og lite aktiv? Fukt forsiktig og bland.
- Ingen varme? Se over fuktigheten, luftingen og om komposten får nok ferskt materiale.
Med litt erfaring blir dette en enkel rutine – og det er ekstra hyggelig å se egne mat- og planterester komme til nytte i hagen.
